Jehovas vitner har to blader jeg leser med stor interesse. Det verdslige
Våkn opp kan man beskrive som en slags ekstremutgave av
Det Beste.
(Et tips for de som vil holde orden: gulv er kun for møbler!) Men også i det mer åndelige
Vakttårnet kan man finne ting av interesse, også for de som mangler troen. I en utgave av dette magasinet er det en eldre dame som bekriver sitt liv i tjenesten. (Nr. 23, 1/12-2003) Sitat:
I 1982 begynte mannen min å vise symptomer på Alzheimers sykdom. I 1990 hadde helsetilstanden hans forverret seg kraftig, og til slutt trengte han konstant tilsyn. De siste åtte årene han levde, kunne vi ikke forlate Betel i det hele tatt.
Mannen hennes døde altså i '98. Og hvordan ser hun tilbake på bl.a. disse årene?
Jeg kan med overbevisning si at jeg har aldri har manglet noe. Jehova har dratt kjærlig omsorg for mannen min og meg både åndelig og fysisk.
Alzheimers i 16 år? Kjærlig omsorg? Men hvis dama er lykkelig, så, skal ikke jeg insistere på at hun skal være bitter og sur. Men personlig må jeg vel kunne synes dette er
litt merkelig
